Hva er en strekkode og hvilke typer finnes?

En strekkode er en optisk maskinlesbar representasjon av data. Den består av parallelle linjer (streker) av varierende bredde og mellomrom, og/eller et mønster av kvadrater (som i en QR-kode). Formålet med en strekkode er å raskt og nøyaktig identifisere produkter, lokasjoner eller andre enheter når den skannes.

Strekkoder brukes overalt i dagliglivet, fra kassasystemer i butikker til lagerstyring og sporing av forsendelser. De effektiviserer prosesser, reduserer manuelle feil og gir tilgang til informasjon knyttet til den identifiserte enheten.

Hvilke typer strekkoder finnes?

Det finnes mange forskjellige typer strekkoder, tilpasset ulike bruksområder og datamengder. De kan grovt deles inn i to hovedkategorier:

1. Lineære (1D) strekkoder:

Dette er den tradisjonelle typen strekkode, som består av parallelle streker. De er primært designet for å lagre et identifikasjonsnummer (som f. eks. et GTIN) som kan kobles til informasjon i en database.

• EAN/UPC:

  • Bruksområde: Den mest kjente strekkoden, brukt på dagligvarer og andre forbrukerprodukter over hele verden. GTIN kodes inn i denne strekkoden.

  • Eksempel: Strekkoden du finner på nesten alle produkter i en butikk.

  • Varianter: EAN-13 (13 sifre, mest vanlig i Europa og resten av verden), UPC-A (12 sifre, mest vanlig i Nord-Amerika), EAN-8 og UPC-E (kortere versjoner for små produkter).

• GS1-128:

  • Bruksområde: En svært fleksibel strekkodetype som brukes i logistikk og forsyningskjeder. Den kan kode inn mer informasjon enn bare et identifikasjonsnummer, for eksempel SSCC, batchnummer, utløpsdato, produksjonsdato og vekt.

  • Eksempel: Brukes ofte på pall-etiketter, transportetiketter og forsendelsespakker.
    
    

2. Todimensjonale (2D) strekkoder:

Disse strekkodene lagrer informasjon både horisontalt og vertikalt, noe som gjør at de kan lagre betydelig mer data enn lineære strekkoder.

• GS1 DataMatrix:

  • Bruksområde: Kompakt og svært robust strekkode, mye brukt i helsevesenet (på legemidler og medisinsk utstyr), elektronikk og for å merke små komponenter. Den kan inneholde store mengder informasjon på liten plass.

  • Eksempel: Ofte funnet på enkeltpakninger av medisin, men også brukt for sporing i produksjon.

• QR-kode (Quick Response Code):

  • Bruksområde: Den mest gjenkjennelige 2D-koden for forbrukere. Selv om den ikke er en spesifikk GS1-standard for identifikasjon av handelsvarer i forsyningskjeden, kan den inneholde GS1-standardisert informasjon, f.eks. ved å peke til en nettside med produktinformasjon. GS1 utvikler nå standarder for hvordan QR-koder kan brukes til å både utveksle viktig produktinformasjon mellom bedrifter og samtidig til forbrukere.

  • Eksempel: Brukes ofte for å lenke til nettsider, betalingsløsninger, menyer på restauranter, eller for markedsføring.